Fasseland huskirka

”Gurilann så heldige æg æ!”

 

God velkomst:

Etter en varm velkomst setter de fem parene seg ved bordet. Monica åpner med å lese en salme fra Bibelen, og drøsen er i gang. En kan fort merke at det er gode vennepar som samles. Tulling og vitsing om hverandre, på en veldig vennskapelig måte, fyker over bordet. En kan fort merke at de har noen av de samme interessene. Mennene sykler og damene går med skritteller. Noen mer ivrige enn andre. Ei har blitt satt fri fra at skrittelleren styrte livet, mens andre er alt for konkurranseinnstilt og teller fortsatt skrittene. Drøsen er god og latteren ligger lett. For en vennegjeng og for et godt og inkluderende fellesskap!

 

Ny huskirke:

Huskirken er en ganske ny huskirke. Denne gjengen begynte å samles i høst på Alphakurs. ”Det var en god start med kurskvelder. En myk, viktig og grunnleggende start der vi ikke gikk rett inn i en rutine eller fast huskirkeramme.” Dette var bra både for de med lengre troshistorie og de som er ganske ”nye i gamet.”  Her er det både folk som har vært kristne i mange år, noen som nettopp har blitt kristne og noen som ikke er kristne.

Huskirken blir tydelig preget av at den bare består av par. Flere kommunikasjonsformer blir brukt, og flere beskjeder blir sikkert kommunisert uten at jeg får det med meg.

 

Pilgrimstur:

Rutinene og rammene, altså hvordan de vil ha det i huskirken, er enda ikke helt satt. På slutten av kvelden drøser de om hvordan de vil det skal se ut. En kommer tidlig med sine høye drømmer: ”Jeg foreslår en pilgrimstur i Spania. På med gå-skonå og fram med staven. ”Hvor lang tid ?” kommer det fra en annen. ”Det kan vi velge selv.” svarer han. ”Det hørtes kjekt ut” sier en annen, og det er god stemning. ”Hadde ikkje det våre jillt?” Og mange svarer sammen: ”jo det hadde vært kjempe jilt”. En sier: ”Tenk å gå med huskirka, det hadde vært helt fantastisk”.

”Skulle vi hatt med ungane? Eller hvor skulle vi plassert dem?”, spør ei av damene. ”Nei, nå må ikkje du tenka så praktisk ”, svarer mannen hennes. Det hadde og vært kjekt å reist til Jerusalem sier en annen. Her står det ikke på entusiasmen og forslagene.

Vi ønsker å være:

Generelt i huskirken fremover ser de frem til å bli bedre kjent med hverandre. Både som par og i dame- og menn- gruppene. De fortsetter runden der alle får sagt hva de ønsker at huskirken skal være. ”Selv om det kan virke som et fast mønster hører bibel, bønn og sang med. Det å dele liv har vi lyst til, ikke bare lage flotte fasader. Vi er ikke ment til å være alene, men leve sammen og hjelpe hverandre i livet og i troen. For å bli bedre kjent og faktisk kunne dele liv på en ekte måte, må vi gjøre mer en å bare sitte rundt et bord. Vi kan for eksempel gå turer sammen, og ta med barna også.” Midt i disse forslagene kommer det en gledes-kommentar: ”Gurilann så heldige æg æ!”, fra ei som tenker tilbake på en god tur de har hatt i Bjødnaliå.

 

”Vi ønsker å gå skritt sammen, dele liv helt naturlig og at huskirken skal være et godt og trygt sted å være. Dette kan være et sted der vi kan ta med andre venner som vi allerede betyr noe for.”

 

Marita Stangeland

← Tilbake til huskjerkeoversikten