NoName-kjerka

Sheep without shepherd

Behov

Disse menneskene må vi støtte, sier Hanna, Tom Rune nikker. Alle virker å være av samme oppfatning. En kamerat av Atle trenger hjelp kameratens situasjon er meget utfordrende nå vil huskirken hjelpe. ”Da sender alle mail til meg om hvor mye den enkelte vil gi hver måned, pengene våre vil garantert bety en forskjell” sier Atle, han synes synd på kameraten som har havnet i denne knipa, nå kan kirken hjelpe. Kristin har vært i kontakt med språksskolen de har også behov. ”Er dette noe for oss” spør hun. Huskirken uten leder og uten navn er i gang med å kartlegge behovene i nærmiljøet. ”Behovene er fjerne selv om de er rett rundt oss sier Atle. Forrige tirsdag hørte de Michael Frost snakke om å være missional. Frost sier at kirken må være utadrettet det ønsker egentlig vi også sier Hanna. Vi ønsker å se Guds rike komme. Nå er vi i en fase der vi prøver å finne ut om vi egentlig vil være missionale.

Spørsmål

Samtalene går på kryss og tvers. Hvem er vi? Hvorfor samles vi? Hvor vil vi? Hvordan kan engasjement setters ut i handling? Dette er kvelden for de store spørsmålene. Frustrasjon, forvirring, håp, optimisme, latter hoderisting, smil, engasjement. Kirken står ovenfor en utfordring det er på tide å stake ut en ny kurs. Det som slår meg er at her er det stor takhøyde, her er det lov å tenke forskjellig, her er folk ærlige med hva de sitter inne med. På tross av at ingen leder diskusjonen er den preget av orden. Benedicte viser med to fingre når hun ønsker en replikk. Beslutningsprosessene går nok saktere ut leder, men alle er aktive og en del av selve beslutningsprosessen sier Atle. Det å ikke ha leder har fordeler og ulemper. Flest ulemper mener Tom Rune han synes dette med flat lederstruktur egentlig er en fin ting men savner en som peker ut mål og retning.

Hvordan?

Denne huskirken har lyst til å bety noe for noen utenfor dem selv. De har prøvd ulike ting men ofte havnet inn i feil spor. Andre mennesker kan fort blir redusert til objekter, menneskelige prosjekt, noen vi trenger for å ha ting i orden sier Tom Rune. Hvordan kan det bli naturlig for oss å elske andre mennesker og involvere oss i menneskers liv? Jeg tror det begynner med å gjøre noe konkret, det er jeg klar for sier Atle. Skal hele huskirken gjøre noe felles eller skal hver enkelt gjøre noe, dette blir det diskusjon rundt. Rent praktisk blir det vanskelig at hele kirken gjør misjon sammen sier Benedicte. Det blir enighet om at hver og en er misjonær i sitt revir men at andre i kirken helst skal involveres når dette er naturlig, slik at misjon blir noe kirken gjør sammen. Kirken har denne kvelden foretatt en realitetsorientering, de har stilt seg nødvendige spørsmål som må besvares før de kan gå videre, jeg er spent på fortsettelsen.

Sørlandschips og vin

Mumford & sons sin musikk smyger seg forsiktig rundt i rommet, sjokoladen, sørlandschipsen og kaffien gjør livet litt bedre. Nå skal kirken minnes han de samles rundt, Tom Rune har gjort alt ferdig. Etterpå samles kirken i bønn, led oss og vis oss hvilken vei vi skal gå og til hvem vi er sendt til.

Jarle Mong

← Tilbake til huskjerkeoversikten