Svalestad familiehuskirke

Huspastor: Cecilie og Runar Svalestad

Tlf/mail 970727812/93225036 csv@pompdelux.no/runar@svalestad.no

Treffes hver onsdag

Antall: 11 voksne og 11 barn

Besøk:

Det er onsdag, og dagen er her. Jeg skal på besøk i huskirka til Thomas og Mari. I dag skal fellesskapet samles på Oma, på bondelandet utenfor Bryne. Her lukter det penger (les; hevdalukt), og traktorer kjører rundt på kjelvene og sprer godlukt. Vi ankommer Guro og Kjetil relativt tidlig, for i dag er det samling med de unge og lovende. Med det mener jeg selvfølgelig kidsa, men det er rom for tolkning.

 

Velkommen:

Første møte med huskirka er at tre av ungene ser at jeg har med et kamera, noe som er til stor glede.   Det er gravd ned en trampoline i hagen, og det skal ikke mer til. En heidundrende fotoshoot er i gang. Ungene har en slags konkuranse om hvem som er den flinkeste til å trikse. Dvs hvem som er flinkest til å hoppe på en fot, i tillegg til å hoppe høyest. Etter et par minutter er jeg bestevenn med ungene på trampolinen, og han ene utbryter «æg kjenne dæg kjempegodt, me æ venna!». Enten er de enormt lette å komme i kontakt med, eller så har kameraet noe å gjøre med saken. Etter hvordan resten av gjengen er, så virker det som at ungene har noen herlige hjerter, og nøler ikke med å drøse med ukjente folk.

 

Undervisning:

Etter litt grillmat samles alle i hytta i hagen for samling. Her har Guro en liten andakt. Det er snart påske, så Jesus er temaet for dagen. Hun spør ungene «Vett dåkke keffor me feire påske?», «fordi da kommer påskeharen», en annen svarer « fordi då kan me koma hær å ha det jillt». Det blir lettere humring blant de voksne. Guro klarer å holde masken, og forteller tålmodig om at Jesus stod opp frå døden i påsken. Etterpå følger lovsang på beste vis. Ungene synger, hopper og gjør bevegelser med hele seg. De skråler det de kan, og det er herlig.

 

Forandringer:

I huskirka er det forandringer. Etter sommeren kommer Thomas og Mari til å slutte som ledere, og hvordan det skal se ut etterpå er enda ikke helt på plass. Det er en sammensveiset gjeng som ser på dette som en god utfordring. Senere i kveld skal de som kan, samles for å be og snakke om hva som kommer til å skje videre. Før det sjekker jeg ut stemningen blant noen av de voksne.

 

Kjetil: Vi har gått fra å være en huskirke som var samlet hver 14 dag, til å samles ukentlig. En uke med unger, en uke med bare oss vokse. Det har gjort store forskjeller i fellesskapet. Jeg merker at jeg gleder meg til hver gang vi skal treffes. Det er godt. Når en bruker mer tid i lag, blir det automatisk tryggere å snakke om ting, i tillegg til at man blir litt mer frimodig når det gjelder å be for hverandre. Nå er vi et fellesskap hvor vi ber for hverandre, deler liv og søker Gud i lag. Jeg håper og tror at den nye huskirka kommer til å bli lignende. En plass hvor ungene og vi, kan leve sammen og disippelgjøre hverandre.

 

Cecilie: Jeg ser egentlig ganske positivt på at det blir forandringer. Tidligere var det kanskje litt lett for oss alle å følge etter Thomas og Mari. Men nå har vi muligheten til å være mer selvstendige, i tillegg til at alle må ta sin del.

 

Det virker som at huskirka er på vei inn i nye ting, og at de står samlet om det. Både voksne og barn. Det kan ikke bli annet enn supert!

 

Weronica Håland

 

 

← Tilbake til huskjerkeoversikten