Nå har jeg nettopp hatt gleden av å være stab på min første DTS, som vil si at jeg selv var student året før, og er med som leder dette året. Det har vert en helt fantastisk reise! Det har vert gøy å få følge studentene tett i sin reise med Gud, men også å få oppleve mye personlig.

Gjennom å lede og disippelgjør andre, så blir man det selv også. Jeg har gått mye dypere med Gud og sett enda større bilde av mitt kall og hvem jeg er i Ham, og dette paralellt med studentene. Et høydepunkt, og et område der jeg har sett tydelig utvikling, er gjennom lovsangen. I løpet av den siste uka av DTSen gikk det virkelig opp for meg hvor mye hver og en har vokst og forandret seg. Det hele toppa seg når jeg den siste lovsangskvelden vår kunne se på hver og en av de i rommet, huske tilbake til da vi startet, og se så konkret hvor langt alle hadde kommet i sin reise med Gud. Jeg sitter igjen med enorm takknemlighet og glede over det jeg har fått være med på. Jeg blir stadig imponert over den Guden vi har som gjør så mye kult, slik at det livet vi lever for Ham blir et eventyr og enormt gøy!