Kalt til å kjenne Gud - Vi ber om at Bedehuskirken skal kjenne Gud i hjertet og vokse i kunnskapen om han.
Som mennesker og som kirke er vi først og fremst kalt til å kjenne Gud. I Johannes evangelium får vi et dypt innblikk i Jesus sitt hjerte når han i kapittel 17 ber sin yppersteprestlige bønn før han blir tatt til fange og korsfestet. Vers 3 gir oss definisjonen på det evig livet, nemlig å kjenne Gud. Det greske ordet ginóskó viser oss at det handler ikke om å kjenne til Gud, men å ha en dyp personlig relasjon til Gud, noe som berører identiteten vår, følelsene og hjerte. Jesus kaller oss ikke tjenere, men venner.
I Peters andre brev kapittel 1:2-10 snakker han om å kjenne til kunnskapen om Gud. Her brukes det greske ordet epignósis, som betyr kunnskap tilegnet seg gjennom tett relasjon. Vi er kalt til å kjenne Gud i hjerte, men også å ha førstehånds kunnskap om han. Nå vi kjenner Gud slik, forvandles vi til å bli mer lik han.
Kalt til å gjøre - Vi ber om at troen i Bedehuskirken kommer til uttrykk i gjerninger som ligner Gud.
Hvilken praktisk konsekvens får det for våre liv at vi kjenner Gud? Å kjenne Gud må føre til noe. Bibelen er tydelig på at troen er dø hvis den ikke har konsekvenser som blir synlige (Jak 2). I jødisk metodikk lærer man ved å praktisere det man hører. Jesus sa: Bær da frukt som er omvendelsen verdig (Luk 3:8), og; Hvorfor kaller dere meg Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier? (Luk 6:46). Å kjenne Gud kan ikke bare være en teoretisk og teologisk refleksjon. I en relasjon som går på dypet, vil det være et gjensidig ønske om å være til behag og tjene hverandre. Slik er det også i relasjonen med Gud.
Dere skal være hellig for jeg er hellig (3. Mos 19:2). For jødene var det veldig praktisk å være hellig. Det var ikke uttrykt i fromhet, men i gjerninger som lignet Guds gjerninger. Når Gud skaper, må vi skape. Når Gud tar seg av de syke, må vi ta oss av de syke. Når Gud støtter de gamle, så må vi gjøre det. Når Gud feirer bryllup, så gjør vi det også. Vi er hellig når vi gjør det samme som Gud.
Kalt til å være - Vi ber om at Bedehuskirken skal få leve i sin rette identitet og hensikt.
Teksten fra John 17 sier ikke direkte at vi er kalt, men det ligger forankret i Johannes sin tenkning. Det greske ordet for kirke er ekklésia, og det betyr; kalt ut av verden og satt inn i Guds rike. Vers 9 sier at vi er gitt til Kristus, og vers 12 sier at vi er utvalgt. På gresk brukes her ordet kaléō, som betyr å gi identitet og hensikt. Vi er gitt til å Jesus, for å kjenne han og leve ut fra en ny identitet og hensikt.
Når Gud kaller, så roper han oss ut av denne verden, setter oss inn i sitt rike, og gir oss en ny identitet og hensikt. Istedenfor å fokusere på hva Gud har kalt oss til å gjøre, la oss heller fokusere på; hvem har Gud kalt oss til å være. Vi må flytte fra gjerning til identitet, fra å høre til å gjøre, og fra å gjøre til å være.
Kalt til enhet – Vi ber om enhet i Bedehuskirken og mellom alt Guds folk
I John 17 ber Jesus om enhet. Vi kan søke enhet på tvers av generasjoner, mellom kirkesamfunn og etnisk enhet. Forutsetningen for enhet er at ulikhet er tilstede. Enhet er ikke likhet, men ulikhet i samspill, akkurat som ulike instrumenter spiller sammen i en symfoni. Jesus ber om enhet for at vi skal ligne Gud og at verden skal tro på Han.
I siste kapittel i Johannes kan vi lese hvordan Jesus møter Peter etter sin død. Peter som har sviktet Jesus tre ganger lider under skammen. De samtaler på stranden, og Jesus får igjen tale rett identitet inn i Peters liv. Han spør Peter; elsker du meg, og Peter svarer at han har Jesus kjær. Enheten blir etablert på nytt, den dype relasjonen blir bekreftet, og Peter er fylt av Guds shalom når Jesus forteller han hvilken død han skal ære Jesus med. Når alt dette er på plass, da blir oppdraget gitt: Fø mine lam. Følg meg.
Kalt til å kjenne Gud - Vi ber om at Bedehuskirken skal kjenne Gud i hjertet og vokse i kunnskapen om han.
Som mennesker og som kirke er vi først og fremst kalt til å kjenne Gud. I Johannes evangelium får vi et dypt innblikk i Jesus sitt hjerte når han i kapittel 17 ber sin yppersteprestlige bønn før han blir tatt til fange og korsfestet. Vers 3 gir oss definisjonen på det evig livet, nemlig å kjenne Gud. Det greske ordet ginóskó viser oss at det handler ikke om å kjenne til Gud, men å ha en dyp personlig relasjon til Gud, noe som berører identiteten vår, følelsene og hjerte. Jesus kaller oss ikke tjenere, men venner.
I Peters andre brev kapittel 1:2-10 snakker han om å kjenne til kunnskapen om Gud. Her brukes det greske ordet epignósis, som betyr kunnskap tilegnet seg gjennom tett relasjon. Vi er kalt til å kjenne Gud i hjerte, men også å ha førstehånds kunnskap om han. Nå vi kjenner Gud slik, forvandles vi til å bli mer lik han.
Kalt til å gjøre - Vi ber om at troen i Bedehuskirken kommer til uttrykk i gjerninger som ligner Gud.
Hvilken praktisk konsekvens får det for våre liv at vi kjenner Gud? Å kjenne Gud må føre til noe. Bibelen er tydelig på at troen er dø hvis den ikke har konsekvenser som blir synlige (Jak 2). I jødisk metodikk lærer man ved å praktisere det man hører. Jesus sa: Bær da frukt som er omvendelsen verdig (Luk 3:8), og; Hvorfor kaller dere meg Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier? (Luk 6:46). Å kjenne Gud kan ikke bare være en teoretisk og teologisk refleksjon. I en relasjon som går på dypet, vil det være et gjensidig ønske om å være til behag og tjene hverandre. Slik er det også i relasjonen med Gud.
Dere skal være hellig for jeg er hellig (3. Mos 19:2). For jødene var det veldig praktisk å være hellig. Det var ikke uttrykt i fromhet, men i gjerninger som lignet Guds gjerninger. Når Gud skaper, må vi skape. Når Gud tar seg av de syke, må vi ta oss av de syke. Når Gud støtter de gamle, så må vi gjøre det. Når Gud feirer bryllup, så gjør vi det også. Vi er hellig når vi gjør det samme som Gud.
Kalt til å være - Vi ber om at Bedehuskirken skal få leve i sin rette identitet og hensikt.
Teksten fra John 17 sier ikke direkte at vi er kalt, men det ligger forankret i Johannes sin tenkning. Det greske ordet for kirke er ekklésia, og det betyr; kalt ut av verden og satt inn i Guds rike. Vers 9 sier at vi er gitt til Kristus, og vers 12 sier at vi er utvalgt. På gresk brukes her ordet kaléō, som betyr å gi identitet og hensikt. Vi er gitt til å Jesus, for å kjenne han og leve ut fra en ny identitet og hensikt.
Når Gud kaller, så roper han oss ut av denne verden, setter oss inn i sitt rike, og gir oss en ny identitet og hensikt. Istedenfor å fokusere på hva Gud har kalt oss til å gjøre, la oss heller fokusere på; hvem har Gud kalt oss til å være. Vi må flytte fra gjerning til identitet, fra å høre til å gjøre, og fra å gjøre til å være.
Kalt til enhet – Vi ber om enhet i Bedehuskirken og mellom alt Guds folk
I John 17 ber Jesus om enhet. Vi kan søke enhet på tvers av generasjoner, mellom kirkesamfunn og etnisk enhet. Forutsetningen for enhet er at ulikhet er tilstede. Enhet er ikke likhet, men ulikhet i samspill, akkurat som ulike instrumenter spiller sammen i en symfoni. Jesus ber om enhet for at vi skal ligne Gud og at verden skal tro på Han.
I siste kapittel i Johannes kan vi lese hvordan Jesus møter Peter etter sin død. Peter som har sviktet Jesus tre ganger lider under skammen. De samtaler på stranden, og Jesus får igjen tale rett identitet inn i Peters liv. Han spør Peter; elsker du meg, og Peter svarer at han har Jesus kjær. Enheten blir etablert på nytt, den dype relasjonen blir bekreftet, og Peter er fylt av Guds shalom når Jesus forteller han hvilken død han skal ære Jesus med. Når alt dette er på plass, da blir oppdraget gitt: Fø mine lam. Følg meg.
