Bedehuskirken har flere vaner som skal ivareta de viktige gjøremålene. En av disse vanene er at Lederteamet og stab hver høst er på bønneretreat. Siste helgen i august var vi igjen på Utstein Pilgrimsgård for å søke Gud og be for hverandre og kirken. I år hadde vi med oss Christoffer Inge Hovda for å fasilitere samlingene. 

Christoffer Inge minnet oss om vår historiske kontekst og hvor vi står som kirke i dag. Norge som nasjon opplevde store vekkelser på 1800-tallet med påfølgende misjonsvirksomhet. I første del av 1900-tallet har denne bevegelse nådd sin topp og har fått en nedadgående, stabiliserende og normaliserende utvikling. 

Trosopplæringen gjennom skolen har falt bort. Vår generasjon har dermed ikke blitt opplært til å leve et liv i Ånden fordi tidligere generasjoner ikke var opplært til å ta ansvar for trosopplæringen. 

Konsekvensen er at inn mot årtusenskiftet, må vi på en ny måte lære oss selv, vår familie og kirke opp til å leve nært Ånden og ta ansvar for trosopplæringen. Dette kommer ikke lenger av seg selv. 

Utfordringen til Bedehuskirken og alle kristne blir da: Hvordan leve med Jesus i Norge i dag både som enkelt menneske, som familie og som kirke? Hvordan være en disippel av Jesus som lærer andre å være en disippel? Vi trenger å leve nært til og vandre med Ånden. Dette skjer i Guds nærværet, samtalen med Herren og forvandlingen i Kristus. 

Nærværet 

Vårt ønske er å vandre med Ånden og kjenne han som en nær person. Gjennom ulike trosspråk og uttrykk hører vi hans stemme og ledelse. Her er vi trygge og kan vandre med hvilepuls i livet. Når ånden våkner i oss, blir vi mennesker som vekker ånden hos andre. 

Samtalen 

Samtalen, eller bønnen med Herren, er noe som vi kan leve i. Hvordan er denne levende i eget liv, i huskirkene og i Storfamilien? Vi er kirke, vi går ikke i kirke, derfor er passivitet og tilskuer mentalitet ikke en del av kirken. Samtidig er vi mennesker som trenger ledelse, oppmuntring og veiledning for å leve og vokse i samtalen med Gud. Vi ber derfor som Kong Salomo “Gi din tjener et lydhørt hjerte” slik at samtalen lever, utvikles og følges. 

Forvandlingen 

Jesus ønske er å hjelpe alle de nedbrutte, gi frihet til de fagne og håp til de som sørger. Fra kirken er det barmhjertighet han vil ha, ikke religiøs praksis. Hvordan kan vi som enkelt mennesker og som kirke, leve slik at vi gir rom til forvandlingen i Kristus som gjør oss lik han? Ugresset gror uansett, men kulturplantene må dyrkes og næres. Derfor må vi avstå fra noe for å gi plass til noe annet. Forvandlingen skjer når vi gjennom trospraksiser og vaner aktivt gir rom til nærværet og samtalen. 

Vår bønn er at Bedehuskirken skal i alt vi er og gjør, gi rom for vandringen med Ånden gjennom nærværet, samtalen og forvandlingen.