Jeg reiste derfor på ferie til New Zealand og Australia, slik som planlagt fra starten av, men etterpå satte jeg meg på flyet tilbake til Papua Ny-Guinea for å være på skipet i ytterligere to måneder. Jeg er veldig glad for at jeg reiste tilbake, for jeg vet at det er her jeg skal være akkurat nå. Det er en visshet og en følelse jeg ikke helt kan forklare, men jeg bare vet at det er riktig.
Jeg jobber på et skip som bringer helsehjelp til steder i PNG som ellers ikke har tilgang til det. Landsbyene er så isolerte at noen av dem ikke engang har behov for kontanter, fordi det ikke finnes butikker der. I stedet bytter de varer for å få tak i det de trenger. De har heller ikke biler, siden det ikke finnes veier å kjøre på. De bruker beina sine eller kanoer, uthult av trestammer, som fremkomstmiddel.
Det er utrolig fint å få være i disse landsbyene og møte de fantastiske menneskene som lever så annerledes enn oss. De har så lite, men er likevel så lykkelige fordi de har hverandre.
Vanligvis er jeg på skipet og jobber med å lede kjøkkenet og vertskapet om bord. Det er mye å gjøre både før og etter vi seiler, og litt underveis også. Det har vært enormt lærerikt å lede et team som kun består av mennesker fra PNG. Det har vært både utfordrende og utrolig fint å se hvor forskjellige vi er.
Jeg har også fått være med ut til landsbyene for å leke med barna, dele ut lesebriller og hjelpe til med mye annet. En gang fikk jeg være med på å teste synet til folk for å finne riktige lesebriller til dem. Jeg kommer aldri til å glemme blikkene til dem som fikk brillene de trengte. Hele ansiktene deres lyste opp fordi de kunne se igjen, og noen fikk faktisk se klart for første gang.
Papua Ny-Guinea er et kristent land, men har sine utfordringer. Så vær gjerne med å be for at folk skal virkelig få kjenne Jesus. Og at landet skal se alle de ressursene de har og kan bruke og forvalte det slik Gud har ment at det skal blir forvaltet.
Jeg reiste derfor på ferie til New Zealand og Australia, slik som planlagt fra starten av, men etterpå satte jeg meg på flyet tilbake til Papua Ny-Guinea for å være på skipet i ytterligere to måneder. Jeg er veldig glad for at jeg reiste tilbake, for jeg vet at det er her jeg skal være akkurat nå. Det er en visshet og en følelse jeg ikke helt kan forklare, men jeg bare vet at det er riktig.
Jeg jobber på et skip som bringer helsehjelp til steder i PNG som ellers ikke har tilgang til det. Landsbyene er så isolerte at noen av dem ikke engang har behov for kontanter, fordi det ikke finnes butikker der. I stedet bytter de varer for å få tak i det de trenger. De har heller ikke biler, siden det ikke finnes veier å kjøre på. De bruker beina sine eller kanoer, uthult av trestammer, som fremkomstmiddel.
Det er utrolig fint å få være i disse landsbyene og møte de fantastiske menneskene som lever så annerledes enn oss. De har så lite, men er likevel så lykkelige fordi de har hverandre.
Vanligvis er jeg på skipet og jobber med å lede kjøkkenet og vertskapet om bord. Det er mye å gjøre både før og etter vi seiler, og litt underveis også. Det har vært enormt lærerikt å lede et team som kun består av mennesker fra PNG. Det har vært både utfordrende og utrolig fint å se hvor forskjellige vi er.
Jeg har også fått være med ut til landsbyene for å leke med barna, dele ut lesebriller og hjelpe til med mye annet. En gang fikk jeg være med på å teste synet til folk for å finne riktige lesebriller til dem. Jeg kommer aldri til å glemme blikkene til dem som fikk brillene de trengte. Hele ansiktene deres lyste opp fordi de kunne se igjen, og noen fikk faktisk se klart for første gang.
Papua Ny-Guinea er et kristent land, men har sine utfordringer. Så vær gjerne med å be for at folk skal virkelig få kjenne Jesus. Og at landet skal se alle de ressursene de har og kan bruke og forvalte det slik Gud har ment at det skal blir forvaltet.
