Thomas

Jeg har vært en skippertaks leser. Høsten 2018 bestemte jeg meg for å lese Bibelen kronologisk gjennom 2019. Denne bestemmelsen kom i etterkant av å ha lest Boken som skapte din verden. 

Egen erfaring har vært at å lese kronologisk er nyttig fordi det bryter med slik jeg var vant til å forholde meg til Bibelen. De fleste av oss har i ryggmargen å lese avsnitt eller vers, ofte helt koblet fra sammenhengen de står i. Man går da glipp av mye. Fortellingen er stor, og nær samtidig.

Personlig kom den store forskjellen med at jeg endret fokus fra å håpe å "få noe ut av det" hver dag, til å tro at dersom jeg gjør dette hver dag i 20 år, da er jeg en annen mann enn om jeg ikke gjør det. Jeg tror altså at denne boken, med disse tekstene, som forteller denne fortellingen; gjør noe med meg; forvandler meg. Selvsagt er det sånn at jeg av og til "får noe ut av det", men som oftest ikke. Det gjør ingenting å ikke få noe ut av det fordi hensikten med at jeg leser hver eneste dag er at jeg tror det gjør noe med likevel. Jeg trenger altså ikke måle resultatene. 

I forlengelsen av dette så tilnærmer jeg meg Bibelen som at det er meditasjons litteratur. Tekstene jeg leser er altså noe jeg skal la bli en del av meg over tid. Jeg skal flytte inn i fortellingen og fortellingen skal flytte inn i meg. Jeg liker å si at vi skal kjempe med tekstene og det er faktisk noe av intensjonene. Når vi kjemper med tekstene så lar vi dem forme oss. Det stresser meg ikke at jeg ikke forstår Gud eller ikke finner svar umiddelbart. Jeg tror at dersom jeg fortsetter å lese, så vil jeg finne!

Lachie

I don’t know if I quite understand how amazing the Bible is. It’s definitely not what I would have come up with if I was God. Stories from ancient cultures, genealogies, retelling of wars and laws and the lives of broken families. Poems and songs. Biographies and letters from one friend to another. How strange to put this all together in one book? And yet this one of the primary ways in which God has chosen to communicate who he is to us. So, if I want to know God more, this is one place I need to be doing a lot of digging.

A quote attributed to St Jerome states that: "The Scriptures are shallow enough for a babe to come and drink without fear of drowning and deep enough for a theologian to swim in without ever touching the bottom.” Some days it will be clear and refreshing, others it will seem murky and confusing. Yet, I know that either way, God is saying something. He is revealing something of who he is and his plan for his creation.  And this is what I can base my faith upon; this is what holds me steady when everything else in the world seems so unstable.  And so I keep reading, I keep digging, and God keeps revealing himself as he transforms these texts into “words of eternal life”.